Ved i populærkulturen

Nå som vinteren er over og våren over oss, blir det lite vedhogst for vår del. Vedtørke blir det derimot mer av (i flere av ordets betydninger).
Ved (!) siden av vedtørken blir det også tid til litt musikk, og her presenterer vi, i stigende rekkefølge, tre klassikere for vedentusiaster.

Nummer tre
Her har vi selvsagt Vazelina Bilopphøggers (et fint navn i grunn) Fem fyrer med ved. Vazelina er jo et band kjent for sin store frimodighet i tekstene, og refrenget her (og ved og ved og ved jepp jepp jepp) er noe av det beste bandet fra Mjøsregionen har gitt oss - helt på høyde med Je ska laga surfbrett i kryssfiner.

Nummer to
La meg hugge min ved i fred, Øystein Sunde. Sunde treffer noe i en vedhoggers hjerte med strofen:
Det er så lite jeg trenger når skogen er grønn, og stinn av granbar og bever og bjønn - og ved...
Som jeg kan fyre med.

Nummer én
Ingen over, ingen ved (!) siden: Roy Lønhøiden Vann og ved. Juryen sier i sin begrunnelse: Sjelden har vi opplevd en kunstner som tar pulsen på en vedhogger bedre enn Lønhøiden. Han tar oss ikke med mellom barken og veden - men rett i kjerneveden. Det er som vi føler tyrien sprake i ryggraden: Jeg har hva jeg trenger - jeg har vann og ved. Og da tilgir vi selvsagt av bålet i musikkvideoen er alt for lite.

Om å sitte i sekk

Ved i sekk er praktiske saker, særlig for transport og oppbevaring. Og siden de fleste av oss ikke hogger veden rett ved (!) ovnen har vi behov for både transport og oppbevaring - altså er sekk praktisk.
Vedhogst i kuling, sludd og hagl kan være surt og kaldt, og for å få ly under matpausene, kan en hytte av vedsekker anbefales på det varmeste.
Fyrer man så et lite bål ved sekkehytta får man gjerne en følelse av å sitte i sekk og aske.
Vedhogst er god mentalhygiene!

Bergfuru

Vi kom over et ørlite parti bergfuru og tradisjonell furu i vinter. Dette er ypperlig ved, både å hogge, kløyve og brenne.
Furu er et spennende treslag, og under gunstige betingelser går det som en drøm å kløyve selv de største vedkubber. Øksa trenger gjennom kubben som varm kniv i kaldt smør.
Av mer irrelevant informasjon nevner vi at bergfuru skal være en (større) slektning av buskfuru.
Senere kommer vi til å problematisere begrepet favn (som på mange måter gir lite mening), men vi tipper at denne dagens fangst var omtrent en halv.

Hassel

En klok mann fra Østlandsområdet sa en gang, idet han pekte på et seljekratt: "Hogger du ned ei sånn buske, vokser det opp tre nye..."
Det gjelder tilsynelatende for hasseltreet også, så da er man nødt (!) til å rydde i skogen med jevne og ujevne mellomrom.
Dette nøttetreet vokser i klynger med felles rotsystem og brennverdien er på høyde med de beste edelløvtrær. Nøttene er velsmakende.
Om vår lille hogst resulterer i større nøtter på trærne som står igjen, gjenstår å se. Vi kan ikke se bort fra at vi må si som østfoldingen: "Det nøttærnte!"

Treet har falt...

...og øksen er klar ved roten.
Det er mye fint å si om dette - vi nevner tre

• Motorsag og øks blir brukt - så de ikke råtner på rot
• Dette er første av tre ganger treet varmer - de andre er når veden bæres og når den til slutt brennes
• Gran er ikke vår favoritt verken som levende skog eller som ved - nå er det ett grantre mindre i skogen