Nå som vinteren er over og våren over oss, blir det lite vedhogst for vår del. Vedtørke blir det derimot mer av (i flere av ordets betydninger).
Ved (!) siden av vedtørken blir det også tid til litt musikk, og her presenterer vi, i stigende rekkefølge, tre klassikere for vedentusiaster.
Nummer tre
Her har vi selvsagt Vazelina Bilopphøggers (et fint navn i grunn) Fem fyrer med ved. Vazelina er jo et band kjent for sin store frimodighet i tekstene, og refrenget her (og ved og ved og ved jepp jepp jepp) er noe av det beste bandet fra Mjøsregionen har gitt oss - helt på høyde med Je ska laga surfbrett i kryssfiner.
Nummer to
La meg hugge min ved i fred, Øystein Sunde. Sunde treffer noe i en vedhoggers hjerte med strofen:
Det er så lite jeg trenger når skogen er grønn, og stinn av granbar og bever og bjønn - og ved...
Som jeg kan fyre med.
Nummer én
Ingen over, ingen ved (!) siden: Roy Lønhøiden Vann og ved. Juryen sier i sin begrunnelse: Sjelden har vi opplevd en kunstner som tar pulsen på en vedhogger bedre enn Lønhøiden. Han tar oss ikke med mellom barken og veden - men rett i kjerneveden. Det er som vi føler tyrien sprake i ryggraden: Jeg har hva jeg trenger - jeg har vann og ved. Og da tilgir vi selvsagt av bålet i musikkvideoen er alt for lite.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar