Vi kom over et ørlite parti bergfuru og tradisjonell furu i vinter. Dette er ypperlig ved, både å hogge, kløyve og brenne.
Furu er et spennende treslag, og under gunstige betingelser går det som en drøm å kløyve selv de største vedkubber. Øksa trenger gjennom kubben som varm kniv i kaldt smør.
Av mer irrelevant informasjon nevner vi at bergfuru skal være en (større) slektning av buskfuru.
Senere kommer vi til å problematisere begrepet favn (som på mange måter gir lite mening), men vi tipper at denne dagens fangst var omtrent en halv.
Kjekt med dynamiske bilete. Ser ut som om det var mykje transfett i vedkubben, om me skal leva vidare i symbolikken.
SvarSlett