Petter Smart - om vedens lengde

Et stadig tilbakevendende problem for de som bryr seg om slikt er hvordan man kan sikre at alle vedkubbene blir like lange. Øyemål er fint, men upresist for enkelte, og det er jo dumt å kappe veden så lang at den ikke går inn i ovnen. Moderne ovner aksepterer sjelden ved lenger enn 30 centimeter og nåde den upresise vedhogger som kommer i skade for å sage en kubbe på 32.

En lokal Petter Smart i vår nære bekjentskapskrets har utviklet et sinnrikt system for å bøte på problemet.

Systemet lages enkelt i tre operasjoner og passer alle motorsagmerker og modeller (muligens også håndsager).

1. Et plastrør/ pinne etc. festes på kjedebremsen (f. eks. med strips) slik at dette står 90 grader i forhold til sverdet
2. Ønsket vedlengde avmerkes på plastrøret. Mål fra sverdet og mot høyre
3. En strips eller lignende festes på merket som vist på bildet. Stripsen vil da markere oppmålt avstand fra sverdet - sett stipsen ned på enden av tømmerstokken og sag i vei

Dikt i vedaskog

Selv om det er litt på siden av hva vi ellers velger å publisere her på Vedhoggerblogger, tar vi med dette diktet med tilhørende bilde. Dets litterære kvalitet skal vi ikke mene noe om, men innholdet står vi for ett hundre prosent.

Dette var en gang et bjørketre

Nå er det blitt til en stabel med ved

Og er vi forsiktig

Og tørker den riktig

Så skal vi nok klare å brenne den ned

Forberedelser

Vi får stadig henvendelser fra lesere som undrer seg over mangt og meget som har med vedhogst å gjøre. I dag skal vi se nærmere på en viktig del av vedhoggingen, nemlig forberedelsene. Som alle vet er dette halve jobben - ingen bygger hus i løse luften - grunnmuren må være på plass.
Vi skal ta for oss to ulike sider ved klargjøring til skogen; utstyr og ernæring.

Utstyret må være i orden, og dette er en fin kvelden før-aktivitet. Vi pleier å se over motorsaga og slipe kjedet, samt fylle opp bensin- og oljekanner. Lenge brukte vi rundfil med anlegg til å slipe tennene i kjedet, men i det siste har vi brukt et noe mer avansert produkt fra den tyske kvalitetsleverandøren Stihl. Her er rundfil og flatfil med anlegg for rett vinkel i ett slik at vi sliper både rytter og kniv i samme drag. Da er saga klar for skogen og vi slipper unødvendige minutter med sliping i skogen før vi går i gang (men vi tar selvsagt noen drag med fila mellom etterfyllingene).
Resten av utsyret sjekker vi at er på plass; verneutstyr (jepp), øks (jepp), tømmersaks (jepp), osv...

Vedhogst er helt på topp blandt energikrevende aktiviteter (så de fleste av oss kan kutte ut treningssenteret og heller ta med øksa i skogen). Frokosten er helt avgjørende, så her nytter det ikke med kaffe og kake. En skikkelig tømmerhoggerfrokost inneholder rikelige mengder egg og flesk (altså proteiner), i tillegg kan vi spe på med lange karbohydrater, for eksempel havregrøt.
I løpet av dagen i skogen må dietten endres noe. Nå er det karbohydrater som får spille førstefiolin, men det får vi skrive mer om ved (!) en senere anledning...

Godt nyttår!

Vi takker våre lesere for det gamle året med et ørlite kløyvetriks. Vi har vært i vedskogen i romjula og kappet og kløyd noen furutrær som ble felt for en god stund siden. Kløyving med øks er best i minusgrader, men det er jo ingen som gjør noe med været... Når vi i tillegg vet at høsten har vært som en middels vinter på Vestlandet, var det ikke annet å vente at kubbene var noe seige. De var også tunge og dermed var det vrient å svinge øks og kubbe over nakken og dælje i hoggestabben.
Kløyvetrikset går ut på å bruke vekta fra en kubbe for å kløyve en annen. Sett øksa fast i kubben og hiv en annen kubbe over øksa. Denne metoden fungerer utmerket helt til det er en kubbe igjen...

Kveikje

En helt avgjørende del av arbeidet med ved er å brenne den opp. Da gir veden varme en siste gang og kubben avgir den mengde CO2 den tok opp som del av et levende tre. Ringen er sluttet og for vedhoggeren er det på'n igjen...
Det moderne mennesket har hjelpemidler til alt, også til opptenning av ved. Dette kalles på enkelte dialekter kveikje og vi har testet tre opptenningsmetoder/ hjelpemidler: Bjørkenever, opptenningsbriketter og opptenningsposer.
Opptenningskjeden er som følger: Fyrstikken tenner opptenningshjelpemiddelet - som tenner småved og grov flis - som tenner de større vedkubbene.
Formålet med opptenningshjelpemidler er å få opp temperaturen i ovnen slik at veden tar skikkelig fyr og resultatet er alltid det samme - varm ovn som vist på bildet.
Men når det gjelder ved, er det ikke bare resultatet som teller. Prosessen er minst like viktig.
Derfor kommer bjørkenever best ut i vår uformelle test, tett fulgt av tennbriketter og med opptenningsposer på en soleklar sisteplass.
Juryens begrunnelse:
Bjørkenever er veldig naturlig, briketter er litt naturlig (sammenpresset flis) og opptenningsposer er veldig unaturlig.

Ved i mengde, vekt og effekt

VG melder på forsiden 16. desember at en 40-litersekk ved kun inneholder 20 liter ved. Denne "avsløringen" kommer midt i smørkrisa og empirien bak oppslaget er innkjøp av 9 vedsekker hos forskjellige forhandlere i Drammensområdet. Mer dramatisk dramatikk fra Drammen altså.

- Literbegrepet er fullstendig misvisende, sier seniorrådgiver ved(!) Norsk institutt for skog og landskap Simen Gjølsjø til avisen.
Det har han delvis rett i, men hvordan skal vi angi mengde ved da?
Ved i mengder vil naturligvis ikke blir fullstendig tettpakket. Det vil alltid være luft mellom vedkubbene enten veden stables fritt, ligger i haug eller pakkes i sekk.

• Begrepet favn brukes fremdeles av enkelte, men sett fra et forbrukerperspektiv gir det lite mening. En favn er en stabel ved i 60 centimeters lengde som er en meter høy og fire meter lang. De fleste moderne ovner har maks vedlengde 30 centimeter. Kapper vi favneved i 30 cm (som mange selvhoggere gjerne gjør) blir stabelvolumet ca 10 prosent mindre - dette fordi det blir mindre luft mellom vedkubbene. En favn 30 centimeters ved ser altså litt mindre ut enn en favn 60 centimeters ved (men mengden brennbart materiale er altså like mye).
  Dette spiller ingen rolle for selvhoggeren, men er litt vrient å holde styr på for vedkjøperen. En favn er dessuten uhåndterlig for en stakkars vedkjøper. Da gir det mer mening med x antall sekker.
• Nevnte Gjølsjø foreslår å angi ved for salg i kilo. Ikke noe dumt forslag, men problemet er åpenbart fuktprosenten. Ved med 23 prosent fuktighet er naturligvis tyngre enn ved med 17 prosent fukt, og hvem vil betale for vann i Norge?
• Det kanskje mest dristige forslaget til nå er kilowattimer (kwh), absolutt ikke en dum idé i disse fornybare energitider. En kilo tørr ved har like stor effekt uansett treslag og kjøper du 1000 kwh ved er det enkelt å sammenligne pris med for eksempel strøm. Det er feller å gå i her også - de beste vedovnene utnytter opp mot 80 prosent av energien i veden, så det blir fremdeles litt varme til kråkene.

Både favn, kilo og kwh gir relativt presis informasjon om mengde og brennverdi for de som kan det. Men for kunden i butikken er det synet som teller. Vi ser hvor stor en 40-litersekk er, men ikke hvor mange kwh den inneholder. Derfor vil nok ved selges i sekk med et visst antall liter en stund ennå.

For ordens skyld. Ifølge bransjestandard skal en 40-litersekk måle 50x72 cm innvendig. Den vil ferdig pakket inneholde ca 13 liter luft og dermed ca 27 liter ved. Vedpakkerne i Drammensområdet er altså enten sleipe eller dårlige.

Moralen i historien blir som vanlig at det er lurest å hogge sin egen ved. Med øks!

Som ild i tørt gress...

Ikke før har vi omtalt boka Hel Ved, så havner denne saken på nrk.no. Aner vi en sammenheng?