tirsdag 27. desember 2011

Kveikje

En helt avgjørende del av arbeidet med ved er å brenne den opp. Da gir veden varme en siste gang og kubben avgir den mengde CO2 den tok opp som del av et levende tre. Ringen er sluttet og for vedhoggeren er det på'n igjen...
Det moderne mennesket har hjelpemidler til alt, også til opptenning av ved. Dette kalles på enkelte dialekter kveikje og vi har testet tre opptenningsmetoder/ hjelpemidler: Bjørkenever, opptenningsbriketter og opptenningsposer.
Opptenningskjeden er som følger: Fyrstikken tenner opptenningshjelpemiddelet - som tenner småved og grov flis - som tenner de større vedkubbene.
Formålet med opptenningshjelpemidler er å få opp temperaturen i ovnen slik at veden tar skikkelig fyr og resultatet er alltid det samme - varm ovn som vist på bildet.
Men når det gjelder ved, er det ikke bare resultatet som teller. Prosessen er minst like viktig.
Derfor kommer bjørkenever best ut i vår uformelle test, tett fulgt av tennbriketter og med opptenningsposer på en soleklar sisteplass.
Juryens begrunnelse:
Bjørkenever er veldig naturlig, briketter er litt naturlig (sammenpresset flis) og opptenningsposer er veldig unaturlig.

lørdag 17. desember 2011

Ved i mengde, vekt og effekt

VG melder på forsiden 16. desember at en 40-litersekk ved kun inneholder 20 liter ved. Denne "avsløringen" kommer midt i smørkrisa og empirien bak oppslaget er innkjøp av 9 vedsekker hos forskjellige forhandlere i Drammensområdet. Mer dramatisk dramatikk fra Drammen altså.

- Literbegrepet er fullstendig misvisende, sier seniorrådgiver ved(!) Norsk institutt for skog og landskap Simen Gjølsjø til avisen.
Det har han delvis rett i, men hvordan skal vi angi mengde ved da?
Ved i mengder vil naturligvis ikke blir fullstendig tettpakket. Det vil alltid være luft mellom vedkubbene enten veden stables fritt, ligger i haug eller pakkes i sekk.

  • Begrepet favn brukes fremdeles av enkelte, men sett fra et forbrukerperspektiv gir det lite mening. En favn er en stabel ved i 60 centimeters lengde som er en meter høy og fire meter lang. De fleste moderne ovner har maks vedlengde 30 centimeter. Kapper vi favneved i 30 cm (som mange selvhoggere gjerne gjør) blir stabelvolumet ca 10 prosent mindre - dette fordi det blir mindre luft mellom vedkubbene. En favn 30 centimeters ved ser altså litt mindre ut enn en favn 60 centimeters ved (men mengden brennbart materiale er altså like mye).
    Dette spiller ingen rolle for selvhoggeren, men er litt vrient å holde styr på for vedkjøperen. En favn er dessuten uhåndterlig for en stakkars vedkjøper. Da gir det mer mening med x antall sekker.
  • Nevnte Gjølsjø foreslår å angi ved for salg i kilo. Ikke noe dumt forslag, men problemet er åpenbart fuktprosenten. Ved med 23 prosent fuktighet er naturligvis tyngre enn ved med 17 prosent fukt, og hvem vil betale for vann i Norge?
  • Det kanskje mest dristige forslaget til nå er kilowattimer (kwh), absolutt ikke en dum idé i disse fornybare energitider. En kilo tørr ved har like stor effekt uansett treslag og kjøper du 1000 kwh ved er det enkelt å sammenligne pris med for eksempel strøm. Det er feller å gå i her også - de beste vedovnene utnytter opp mot 80 prosent av energien i veden, så det blir fremdeles litt varme til kråkene.
Både favn, kilo og kwh gir relativt presis informasjon om mengde og brennverdi for de som kan det. Men for kunden i butikken er det synet som teller. Vi ser hvor stor en 40-litersekk er, men ikke hvor mange kwh den inneholder. Derfor vil nok ved selges i sekk med et visst antall liter en stund ennå.

For ordens skyld. Ifølge bransjestandard skal en 40-litersekk måle 50x72 cm innvendig. Den vil ferdig pakket inneholde ca 13 liter luft og dermed ca 27 liter ved. Vedpakkerne i Drammensområdet er altså enten sleipe eller dårlige.
Moralen i historien blir som vanlig at det er lurest å hogge sin egen ved. Med øks!

onsdag 30. november 2011

tirsdag 29. november 2011

Hel ved

Da er vedhoggersesongen endelig i gang og det blir ikke trygt å være tre denne vinteren heller. Mens vi venter venter på barfrosten, kan vi anbefale en bok som hvis den ikke er i hus allerede bør ligge under ethvert selvhogd juletre den 24. desember.
Lars Mytting er en mann av hel ved og nå har han skrevet en bok med samme navn. Dette er sakprosa for entusiaster og med tabell for ulike treslags brennverdi, tabell for beregning av volum av bjørketrær og grundig instruks for stabling og tørking av ved, er denne boka enhver vedhoggers ABC.
Og Mytting har ikke glemt det som i alle før tidligere var det viktigste med vedhogst: Veden skal brennes - her er til og med Sintef i Trondheim koblet inn.

Utover i vedhoggersesongen vil vedhoggerblogger oppdateres noe hyppigere enn i tørketiden. Vi kommer tilbake med en problematisering av det noe gammeldagse mengdebegrepet favn og sannsynligvis også en demonstrasjon av motorsagdrevet sagbruk.
I mellomtiden kvesser vi øksa!

tirsdag 3. mai 2011

Ved i populærkulturen

Nå som vinteren er over og våren over oss, blir det lite vedhogst for vår del. Vedtørke blir det derimot mer av (i flere av ordets betydninger).
Ved (!) siden av vedtørken blir det også tid til litt musikk, og her presenterer vi, i stigende rekkefølge, tre klassikere for vedentusiaster.

Nummer tre
Her har vi selvsagt Vazelina Bilopphøggers (et fint navn i grunn) Fem fyrer med ved. Vazelina er jo et band kjent for sin store frimodighet i tekstene, og refrenget her (og ved og ved og ved jepp jepp jepp) er noe av det beste bandet fra Mjøsregionen har gitt oss - helt på høyde med Je ska laga surfbrett i kryssfiner.

Nummer to

La meg hugge min ved i fred, Øystein Sunde. Sunde treffer noe i en vedhoggers hjerte med strofen:
Det er så lite jeg trenger når skogen er grønn, og stinn av granbar og bever og bjønn - og ved...
Som jeg kan fyre med.


Nummer én
Ingen over, ingen ved (!) siden: Roy Lønhøiden Vann og ved. Juryen sier i sin begrunnelse: Sjelden har vi opplevd en kunstner som tar pulsen på en vedhogger bedre enn Lønhøiden. Han tar oss ikke med mellom barken og veden - men rett i kjerneveden. Det er som vi føler tyrien sprake i ryggraden: Jeg har hva jeg trenger - jeg har vann og ved. Og da tilgir vi selvsagt av bålet i musikkvideoen er alt for lite.

søndag 20. mars 2011

Om å sitte i sekk


Ved i sekk er praktiske saker, særlig for transport og oppbevaring. Og siden de fleste av oss ikke hogger veden rett ved (!) ovnen har vi behov for både transport og oppbevaring - altså er sekk praktisk.
Vedhogst i kuling, sludd og hagl kan være surt og kaldt, og for å få ly under matpausene, kan en hytte av vedsekker anbefales på det varmeste.
Fyrer man så et lite bål ved sekkehytta får man gjerne en følelse av å sitte i sekk og aske.
Vedhogst er god mentalhygiene!

søndag 13. mars 2011

Bergfuru

video
Vi kom over et ørlite parti bergfuru og tradisjonell furu i vinter. Dette er ypperlig ved, både å hogge, kløyve og brenne.
Furu er et spennende treslag, og under gunstige betingelser går det som en drøm å kløyve selv de største vedkubber. Øksa trenger gjennom kubben som varm kniv i kaldt smør.
Av mer irrelevant informasjon nevner vi at bergfuru skal være en (større) slektning av buskfuru.
Senere kommer vi til å problematisere begrepet favn (som på mange måter gir lite mening), men vi tipper at denne dagens fangst var omtrent en halv.

fredag 11. mars 2011

Hassel

En klok mann fra Østlandsområdet sa en gang, idet han pekte på et seljekratt: "Hogger du ned ei sånn buske, vokser det opp tre nye..."
Det gjelder tilsynelatende for hasseltreet også, så da er man nødt (!) til å rydde i skogen med jevne og ujevne mellomrom.
Dette nøttetreet vokser i klynger med felles rotsystem og brennverdien er på høyde med de beste edelløvtrær. Nøttene er velsmakende.
Om vår lille hogst resulterer i større nøtter på trærne som står igjen, gjenstår å se. Vi kan ikke se bort fra at vi må si som østfoldingen: "Det nøttærnte!"

Treet har falt...

...og øksen er klar ved roten.
Det er mye fint å si om dette - vi nevner tre
  • Motorsag og øks blir brukt - så de ikke råtner på rot
  • Dette er første av tre ganger treet varmer - de andre er når veden bæres og når den til slutt brennes
  • Gran er ikke vår favoritt verken som levende skog eller som ved - nå er det ett grantre mindre i skogen