tirsdag 27. desember 2011

Kveikje

En helt avgjørende del av arbeidet med ved er å brenne den opp. Da gir veden varme en siste gang og kubben avgir den mengde CO2 den tok opp som del av et levende tre. Ringen er sluttet og for vedhoggeren er det på'n igjen...
Det moderne mennesket har hjelpemidler til alt, også til opptenning av ved. Dette kalles på enkelte dialekter kveikje og vi har testet tre opptenningsmetoder/ hjelpemidler: Bjørkenever, opptenningsbriketter og opptenningsposer.
Opptenningskjeden er som følger: Fyrstikken tenner opptenningshjelpemiddelet - som tenner småved og grov flis - som tenner de større vedkubbene.
Formålet med opptenningshjelpemidler er å få opp temperaturen i ovnen slik at veden tar skikkelig fyr og resultatet er alltid det samme - varm ovn som vist på bildet.
Men når det gjelder ved, er det ikke bare resultatet som teller. Prosessen er minst like viktig.
Derfor kommer bjørkenever best ut i vår uformelle test, tett fulgt av tennbriketter og med opptenningsposer på en soleklar sisteplass.
Juryens begrunnelse:
Bjørkenever er veldig naturlig, briketter er litt naturlig (sammenpresset flis) og opptenningsposer er veldig unaturlig.

lørdag 17. desember 2011

Ved i mengde, vekt og effekt

VG melder på forsiden 16. desember at en 40-litersekk ved kun inneholder 20 liter ved. Denne "avsløringen" kommer midt i smørkrisa og empirien bak oppslaget er innkjøp av 9 vedsekker hos forskjellige forhandlere i Drammensområdet. Mer dramatisk dramatikk fra Drammen altså.

- Literbegrepet er fullstendig misvisende, sier seniorrådgiver ved(!) Norsk institutt for skog og landskap Simen Gjølsjø til avisen.
Det har han delvis rett i, men hvordan skal vi angi mengde ved da?
Ved i mengder vil naturligvis ikke blir fullstendig tettpakket. Det vil alltid være luft mellom vedkubbene enten veden stables fritt, ligger i haug eller pakkes i sekk.

  • Begrepet favn brukes fremdeles av enkelte, men sett fra et forbrukerperspektiv gir det lite mening. En favn er en stabel ved i 60 centimeters lengde som er en meter høy og fire meter lang. De fleste moderne ovner har maks vedlengde 30 centimeter. Kapper vi favneved i 30 cm (som mange selvhoggere gjerne gjør) blir stabelvolumet ca 10 prosent mindre - dette fordi det blir mindre luft mellom vedkubbene. En favn 30 centimeters ved ser altså litt mindre ut enn en favn 60 centimeters ved (men mengden brennbart materiale er altså like mye).
    Dette spiller ingen rolle for selvhoggeren, men er litt vrient å holde styr på for vedkjøperen. En favn er dessuten uhåndterlig for en stakkars vedkjøper. Da gir det mer mening med x antall sekker.
  • Nevnte Gjølsjø foreslår å angi ved for salg i kilo. Ikke noe dumt forslag, men problemet er åpenbart fuktprosenten. Ved med 23 prosent fuktighet er naturligvis tyngre enn ved med 17 prosent fukt, og hvem vil betale for vann i Norge?
  • Det kanskje mest dristige forslaget til nå er kilowattimer (kwh), absolutt ikke en dum idé i disse fornybare energitider. En kilo tørr ved har like stor effekt uansett treslag og kjøper du 1000 kwh ved er det enkelt å sammenligne pris med for eksempel strøm. Det er feller å gå i her også - de beste vedovnene utnytter opp mot 80 prosent av energien i veden, så det blir fremdeles litt varme til kråkene.
Både favn, kilo og kwh gir relativt presis informasjon om mengde og brennverdi for de som kan det. Men for kunden i butikken er det synet som teller. Vi ser hvor stor en 40-litersekk er, men ikke hvor mange kwh den inneholder. Derfor vil nok ved selges i sekk med et visst antall liter en stund ennå.

For ordens skyld. Ifølge bransjestandard skal en 40-litersekk måle 50x72 cm innvendig. Den vil ferdig pakket inneholde ca 13 liter luft og dermed ca 27 liter ved. Vedpakkerne i Drammensområdet er altså enten sleipe eller dårlige.
Moralen i historien blir som vanlig at det er lurest å hogge sin egen ved. Med øks!