Om å sitte i sekk

Ved i sekk er praktiske saker, særlig for transport og oppbevaring. Og siden de fleste av oss ikke hogger veden rett ved (!) ovnen har vi behov for både transport og oppbevaring - altså er sekk praktisk.
Vedhogst i kuling, sludd og hagl kan være surt og kaldt, og for å få ly under matpausene, kan en hytte av vedsekker anbefales på det varmeste.
Fyrer man så et lite bål ved sekkehytta får man gjerne en følelse av å sitte i sekk og aske.
Vedhogst er god mentalhygiene!

Bergfuru

Vi kom over et ørlite parti bergfuru og tradisjonell furu i vinter. Dette er ypperlig ved, både å hogge, kløyve og brenne.
Furu er et spennende treslag, og under gunstige betingelser går det som en drøm å kløyve selv de største vedkubber. Øksa trenger gjennom kubben som varm kniv i kaldt smør.
Av mer irrelevant informasjon nevner vi at bergfuru skal være en (større) slektning av buskfuru.
Senere kommer vi til å problematisere begrepet favn (som på mange måter gir lite mening), men vi tipper at denne dagens fangst var omtrent en halv.

Hassel

En klok mann fra Østlandsområdet sa en gang, idet han pekte på et seljekratt: "Hogger du ned ei sånn buske, vokser det opp tre nye..."
Det gjelder tilsynelatende for hasseltreet også, så da er man nødt (!) til å rydde i skogen med jevne og ujevne mellomrom.
Dette nøttetreet vokser i klynger med felles rotsystem og brennverdien er på høyde med de beste edelløvtrær. Nøttene er velsmakende.
Om vår lille hogst resulterer i større nøtter på trærne som står igjen, gjenstår å se. Vi kan ikke se bort fra at vi må si som østfoldingen: "Det nøttærnte!"

Treet har falt...

...og øksen er klar ved roten.
Det er mye fint å si om dette - vi nevner tre

• Motorsag og øks blir brukt - så de ikke råtner på rot
• Dette er første av tre ganger treet varmer - de andre er når veden bæres og når den til slutt brennes
• Gran er ikke vår favoritt verken som levende skog eller som ved - nå er det ett grantre mindre i skogen